Mat fra jorden - hvor sunt er det?

Jeg har fått noen spørsmål fra de rundt meg hvor jeg blir spurt hvorfor jeg f.eks. velger å spise økologiske gulrøtter, eller poteter. Mat som kommer fra jorden, som ikke direkte sprøytes.
Jeg var først ikke sikker selv, men tenkte likevel at det beste måtte likevel være å velge økologisk - why not?

Noen punkter som må være oppfylt for at mat skal kunne kalles økologisk:

• Kun brukt naturlig gjødsel
• Ingen kjemiske eller syntetiske plantevernmidler
• Dyrene skal bevege seg så fritt som mulig (type frittgående høns)
• Ingen bruk av kunstige farge- og aromastoffer
• Strenge regler og restriksjoner på bruken av konserveringsmidler
• Ikke lov til å benytte genmodifiserte organismer (GMO)
  Kilde

Jeg trodde selv det skulle være uproblematisk å kjøpe mat som ikke blir direkte sprøytet, men så feil kunne jeg altså ta.

Kunstgjødsel inneholder gift (for kroppen, især i feil form) og ingredienslisten kan være lang som et vondt år med innhold av bl.a.:

• Nitrogen
• Fosfor
• Kalium, Kalsium
• Svovel
• Magnesium
• Bor

Husk at disse stoffene generelt er viktige for kroppen, men de må bindes riktig, inntas i sin naturlige form og ikke overdrives.

I tillegg til dette vet mange ikke at kunstgjødsel inneholder en del kadmium.
Kadmium finnes naturlig i jorden, da det er et mobilt metall som lett tas opp i vegetasjonen i jorden.
Noen av plantene har en større tendes til å absorbere mer kadmuim enn andre planter, og vekster som gror i svært kontaminert jord, f.eks. nær sinkgruver, an inneholde så mye kadmium at de ikke må spises. Stoffet biakkoumuleres i fisk og pattedyr, og tettheten er særdeles høy i skalldyr, mel, rotfrukter og innmat.
Til ettertanke vil dette enkelt kunne fortelle oss at det er viktig å vite hvor maten kommer fra. Du skal gerne vite hvor dyrene beiter, hvor fisken din er fisket, hvor melet ditt er dyrket og hva slags jord rotfruktene dine står plantet i.

Hos mennesker er det akkumulerte kadmiuminnholdet i 50 års alderen ca. 30-50 mg, hvorav det meste finnes i leveren. Høyere konsentrasjoner av kadmium kan gi nyreskade som blant annet medfører økt utskillelse av kalsium og fosfat i urinen som etter hvert kan føre til avkalking av skjellettet og beinskjørhet. En større forgiftningskatastrofe som skyldtes at ris var forurenset med kadmium fant sted i Japan. Hovedsymptomet for de berørte personene her var beinskjørhet med knokkelbrudd flere steder i kroppen. Svært høye konsentrasjoner kan gi nedsatt reproduksjonsevne og fosterskader. Kadmium mistenkes også for å være kreftfremkallende Kilde 

Men det handler ikke bare om hva får i oss. Det handler også om å være på med å ivareta en bærekraftig planet, en utvikling vi kan leve med, gjerne frem til neste istid!

Jeg kjenner selv et stort ansvar når det gjelder mine barn, hva jeg lærer de og hva jeg etterlater de. Jeg skal styrke mine barns ryggrader og lære de om verden. Jeg vil at de skal klare å ta vare på seg selv når jeg er borte, og da nytter det ikke å servere dem Fjordland på et sølvfat.
Vi er så privilgerte med disse store hjernene våre og man skulle tro vi kunne brukt den til noe (mer) konstruktivt. Og det har vi helt klart gjort, samtidig har vi nok blitt for smarte for vårt eget beste. Typisk menneske er å ikke vite når nok er nok.

I 2007 dukket det opp en artikkel på forskning.no som gjorde rede for hvordan kunstgjødsel danner klimagasser ettersom mesteparten av kunstgjødsel kommer fra fossil brensel. Vi skjønner alle at det fører til øking av CO2-utslipp...

Nitrogenforbindelsene i kunstgjødsel frigjøres i luften og mesteparten går tapt og vi kan begynne å kalle det sløsing. Her er noe mer info for de som vil vite mer.

Både Oikos og andre artikler jeg snubler over har laget en liste over verstinger og ikke-så-versitnger du kan med både god og dårlig samvittighet dytte i gapet.

Fedon.no forteller oss bl. a. at fersken, eple, nektaring, paprika, jordbær mm. absolutt burde handles økologisk, mens nederst på listen står det skrevet at "det er mindre å hente hensiktsmessig ved å handle økologisk" banan, melon, brokkoli, tomat, søtpotet mm.

Som nevnt tidligere handler ikke vår mat i vårt hus kun om å få i seg OK mat. Maten skal kunne inntas når ønsket, i ønsket mengde og det skal være mulig å både leve sunt på den og sørge for at det kan produseres mer av denne varen og samtidig ta vare på miljøet.

En artikkel fra forskning.no bekrefter det jeg tenker:

Økologisk mat er renere og har høyere produktkvalitet
Flere studier viser at det er mer næringsstoffer og mindre rester av sprøytemidler i økologisk mat.Grønlund og Vejby-Sørensen framhever at det ikke har vært overskridelser av grenseverdier for sprøytemidler i norskprodusert mat de to siste årene. Vi har imidlertid svært begrenset kunnskap om hvilke effekter sprøytemiddelrester i maten kan ha for vår helse, og spesielt er samvirkningen av ulike stoffer, «cocktaileffekten»,  bekymringsverdig. Mattilsynet har uttalt at det er dyrt og komplisert å forske på cocktaileffekten, derfor har de ikke oversikt over samvirkning av stoffer.
Økologisk landbruk er bærekraftig
Den omfattende internasjonale landbruksrapporten IAASTD (2009), ble gjennomført av 400 forskere på oppdrag fra FAO. Konklusjonen var at dagens intensive, energikrevende landbruk ikke er bærekraftig, fordi det skader miljøet og naturressursgrunnlaget for matproduksjon både nå og i framtiden. De mener at agroøkologiske metoder er en løsning. Økologisk landbruk er moderne agroøkologi, som bruker vitenskapelige framskritt på en kritisk måte.

Bare fordi staten gir tommel opp betyr det ikke at det er bra.
Eller sunt. Eller riktig.

Jeg blir helt oppgitt.
Det er ingenting i verden som kan få meg til å tro at de som sprøyter maten jeg skal spise må gå med masker for ikke å bli forgiftet, mens søtpotet dyrket i kunstgjødsel eller brokkolien dyrket på jordet er OK fordi grenseverdigene for miljøgiftene holder standard, en standard Mattilsynet har satt.

Vel, jeg har min egen standard, og den tillater ikke kunstig mat full av gift.